CAMILLA COLLETT VAR FORKJEMPER FOR LIKESTILLING

Camilla Collett 
f. Wergeland
23. januar 1813 i Kristiansand
• 1813–1895
200 års jubileum 23. januar 2013

Camilla Collett var Norges første kvinnesakspionér og inspirerte kvinner til å bruke sine evner. Selv tok hun del i den offentlige debatten og kjempet for kvinners åndelige frigjøring og frihet til å velge sin livspartner. Selv forelsket hun seg i Johan Welhaven, som hun ikke fikk, blant annet fordi hennes far Nicolai og bror Henrik Wergeland, var i politisk strid med Welhaven. Hun giftet seg senere med Peter Collett. Da hun ble enke 41 år gammel valgte hun å leve videre alene. Camilla skrev Norges første samtidsroman, Amtmandens Døttre, som kom ut anonymt første gang i 1855. Hun reiste mye i Europa og har skrevet en rekke reiseskildringer. Hun ble æresmedlem i Norges Kvinnesaksforbund før hun døde 82 år gammel.

hentet fra http://www.stemmerettsjubileet.va.no/historikk/camilla-collett/

Camilla Collett ønsket å frigjøre kvinners følelser. På den tiden måtte kvinner holde både sine meninger og følelser for seg selv. Men Camilla våget å ta en plass i den offentlige debatten, noe som var ansett som svært upassende for en kvinne på den tiden.

Camilla Collett var 41 år og enke da hennes første bok kom ut, men hun hadde skrevet hele livet. Etter at hun ble gift, kunne Collett omsider delta i offentlig debatt, om enn ikke under eget navn. Ektemannen Peter Jonas Collett skrev i den politiske dagsavisen Den Constitutionelle, og de to samarbeidet antakelig om mange av tekstene som ble publisert under hans navn.

Et skrik
I 1854 ga hun ut romanen Amtmandens Døttre, som forteller kjærlighetshistorien mellom den unge kvinnen Sophie og hennes huslærer Georg Cold. Med det ble Collett sikret en plass i litteraturhistorien. Romanen ble utgitt anonymt, men mange visste hvem forfatteren var. Den tok opp et så kontroversielt tema som kvinners manglende kontroll over eget liv og valg av ektefelle. Colletts budskap er at kjærligheten mellom mann og kvinne blir meningsløs når konvensjonene tvinger den ene parten til å være passiv.
Hun kaller selv romanen for «Et Skrig. Mitt Livs længst tilbakeholdte Skrig.»

Bruker sitt eget liv
Beskjedenhet var en dyd for kvinner, noe Collett brøt med da hun ble forfatter, og enda mer ved at hun skrev sin egen historie. Hun hadde som mål at kvinner skulle bli sitt menneskeverd bevisst, og da måtte hun også insistere på at kvinners, og hennes egen, historie er interessant nok til å bli lest. Først i 1873, med Sidste Blade 4de og 5te Række publiserte Collett under eget navn. Dette var et brudd med konvensjonen for kvinnelige forfattere.

Collett så det ikke som sin oppgave å kjempe for reformer. Hun ønsket å analysere kvinnens plass i samfunnet, og den betydning som manglende respekt fikk på kvinners forståelse av sitt eget verd. Hun spilte en viktig rolle i den borgerlige kvinnebevegelsens aller første fase, og da Norsk Kvindesagsforening ble stiftet i 1884, ble hun utnevnt til æresmedlem. Hun selv og hennes tekster ble viktige som inspirasjon for en yngre generasjon kvinner som kjempet for stemmeretten.

KILDE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/kampanjer/allmenn-stemmerett/de-fire-store1/camilla-collett.html?id=652815