Møtet med Hoa og historien hun fortalte da de flyktet fra kommunist-regimet i Vietnam rørte meg i den grad at jeg bestemte meg for å dra til Vietnam for å forstå mer.

 Der fikk jeg møte mennesker fra byen hun kom fra. Jeg spurte dem om tiden da kommunistene tok over, og fikk kjennskap til myndighetenes ekstreme tiltak for å få folk til å akseptere det nye regimet. Jeg forstod nå mer om hvorfor Hoa måtte rømme. 

Jeg fikk filmet livet i byen Vung Tau, som også er navnet på butikken som hun og mannen startet, da de kom til Kristiansand. Jeg skjønte hvor annerledes livet hennes ville vært om hun hadde blitt i Vietnam, på både godt og vondt.

Filmen er blitt formet av alle oss som har samarbeidet. Nye idéer har dukket opp etter hvert som vi fikk vite mer om hennes historie, både fra hennes sønn, datter og barnebarn.

 Det var også interessant å møte Phuong, som gir et annet perspektiv og har en helt annerledes historie. Hun fanger opp sammensetningen mellom de to kulturene og tydeliggjør hva vi kan lære av hverandre.

En takk til alle som var med å bidra til filmen. Jeg håper man ser filmen og går ut av kinoen med et fornyet håp om at jenter i alle land fritt skal fritt kunne bruke sin stemme.

Hilsen Kari

Først og fremst har det vært en utrolig interessant og lærerik prosess. Det å få lov til å ta del i et annet menneskes liv, som har gjennomgått en utvikling over lang tid, og har hatt et annen utgangspunkt enn seg selv, er verdifull kunnskap.
Det jeg sitter igjen med er en utrolig respekt for alt arbeidet og pågangsmotet en enkelt kvinne har vist over mange år. En livsglede og arbeidsvilje som man sjeldent ser, og et utrolig mot på å begynne med ting man fra før av ikke mestrer. 
I dette intervjuet ser vi også hvor viktig det er med støtte fra ektemann og familie, engasjement i nærmiljø og forståelsen av å være en del av det noske samfunnet uten å nødvendigvis utslette seg selv og sin opprinnelige kultur.
Hilsen Toini

Jeg trodde at folk fra Somalia egentlig ikke ønsket å bli kjent med etnisk norske. Jeg trodde alle somaliske kvinner var undertrykt og at alle menn var «undertrykkere». Det var helt til jeg fikk mulighet for å bli kjent med mennesker fra Somalia og oppleve at mine fordommer ikke alltid stemmer.

Jeg bestemte meg for å lage en film om noen kvinner fra Somalia som bor i Norge. Jeg har møtt ulike personligheter, vennlighet, gjestfrihet og engasjement. Kvinner som ønsker norske venner og som er opptatt av tema som kvinners rettigheter, barns rettigheter, likestilling og integrering. Gjennom Somalisk kvinneforening i Kristiansand har somaliske kvinner fått en stemme og mulighet for påvirkning. Og gjennom denne filmen får de også en stemme.

Sjekk ut om dine oppfatninger stemmer ved å se filmen om kvinner fra Somalisk Kvinneforening - Fowsiya, Maryan og Anisa.

Hilsen Tone